[Lillevoff]

Mange nyttige tips her i tråden.

Som en av de som alltid har vært stor, merker jeg jo også nå at de kiloene jeg har mistet fremdeles sitter i hodet. Jeg er ekstremt opptatt av å speile meg om dagen, rett og slett fordi jeg ikke helt kjenner igjen det jeg ser. Samtidig klarer jeg ikke helt å se at jeg har vært 20kg tyngre heller. Det er som om jeg har et konstant, uforanderlig bilde i hodet mitt av meg selv, et bilde som skånet meg fra å se hvor stor jeg faktisk var, og som ikke lar meg helt innse nå at jeg er betydelig mindre.

Hadde også et tilfelle av "næsj, den der passer aldri i verden" da jeg prøvde bukser her om dagen. Jeg har gått ned fra 48/50 i bukser til 44, og kan nå egentlig finne klær også i "vanlige" butikker. Men i hodet mitt ser betjeningen fremdeles rart på meg når jeg går inn i vanlige butikker... hodet mitt sier at de tenker "hva gjør hun her?"... Litt slitsomt.

Mannen har også tilsvarende dilemmaer. Han har gått ned ekstremt mye (34 kg!!) og har endret fasong fra massiv til lang og hengslete. Allikevel er han den samme, gamle i hodet sitt. JEG ser jo forskjellen, og han får også mange kommentarer. Men, det tar tid før hodet henger med, tydeligvis...