[studine:)]

Opprinnelig lagt inn av Lassie, her.

Jeg er 168,5 cm høy og veier 72-73 kg. Har lagt på meg etter at jeg fikk kjæreste for to år siden. Fra å være 57-58 kg til mellom 70 og 73 kg. Jeg har ikke spist så mye mer annerledes enn før, men koser meg med god mat i helgene sammen kjæresten min. jeg trener , jogger og løfter litt vekter, men har ikke gått ned noe. Min kjære elsker den nye kroppen min med kvinnelige former, men jeg synes jeg veier litt vel mye. han sier at dette er nok trivselsvekten min siden jeg ikke spiser mye godterier og ganske sund mat. han sier at 57- 58 kg ikke er normalt for min kropp. (jeg er ganske kraftig bygd)
Uansett hva han sier synes jeg at jeg er for tung. Jeg har fått litt mage og mye rundt hoftene. Og selvfølgelig mye større bryster. Dette til tross for at jeg spiser sundt og koser meg kun i helgene. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg har gått opp så masse når jeg trener og er sund? Er det noe som heter trivselsvekt og at kroppen vil holde seg på den vekten? synes dere at jeg bare skal godta det og ikke slanke meg ned til det jeg var før? Og helt ærlig, veier jeg ikke litt mye? Er 32 år.
takknemelig for svar

Mitt svar ville også være nei. En ganske grei regel er at om man ligger på samme vekt som du er cm over den første meteren over havet (dvs 68,5 for deg) så er man innenfor det normale. BMI, uansett hva man måtte ønske å si selv, er et veldig godt mål for oss som ikke er bodybuildere. Ingen som ikke aktivt driver muskeløkning i stor grad bør ha BMI over 25. Det er bare sånn det er. Og skriver under på Photobscuras kommentar, beinbygning er ingen forklaring på vekt, da denne veier bare 3-3,5 kg eller mindre. Det blir på samme nivå som å si at man har så stort hode, det er derfor man veier så mye (sorry, men dette er en pet peeve for meg, for jeg har så mange venninner som unnskylder seg med både dette og muskler).

Jeg foreslår at man skal være ærlig med seg selv, selv om det er ubehagelig. De aller, aller fleste har godt av å ha en BMI mellom 20 og 25, og er man over eller under så bør man rett og slett se vekta i øynene, og akseptere at man har en jobb foran seg.

Når det gjelder deg, lassie, så foreslår jeg at du ikke bryr deg med hva kjæresten mener. Jeg har vært i et langvarig forhold (som nettopp ble over på vennskapelig vis) og jeg ble fortalt jeg var fin. Det var jeg IKKE. Og jeg trivdes ikke med min egen kropp. Det er du som skal leve i kroppen, og jeg foreslår du gjør noe med det om du ikke trives. Hvorvidt du spiser sunt er vanskelig for oss å bedømme, for det kan være du lurer deg selv, og det kan også være at kroppen din ikke liker karbohydrater.. Når det gjelder treningen har jeg heller ingen forutsetninger for å fortelle deg hvorfor du ikke går ned, men jeg kan fortelle det jeg vet om trening og vektreduksjon. For å gå ned i vekt, kreves MINIMUM 3 treningsøkter à en time i uken. 2/3 av alle treningsøkter skal være kondisjonstrening, hvor man ikke kan snakke og skravle mens man holder på, og øktene av kondistrening skal vare mellom 35-60 minutter for at du skal ha god effekt. 1/3 av treningsøktene skal være styrketrening, for å styrke musklene i kroppen og danne mer muskler som brenner mer kalorier.

Det siste spørsmålet jeg skal svare på er hvorvidt det finnes noe som heter trivselsvekt og hvorvidt kroppen vil holde seg der. Ja, det finnes noe som heter trivselsvekt, men det er utelukkende noe som sitter i ditt hode, utover det jeg allerede har nevnt (ledd og kropp funker bedre mellom 20 og 25 i BMI). Når det gjelder hvor kroppen legger seg, så handler det i stor grad om hvordan du spiser. Men kroppen vil ikke holde seg på en lav vekt om du ikke har vært der i minimum 2 år først. Har man først lagt på seg, er det ikke bare å slanke det av og så fortsette som før, for da vil kroppen gå rett opp igjen, og gjerne forbi (for å sikre seg) og man blir en jojoslanker.

LYKKE til=) jeg håper det løser seg for deg!