[Cherry]

Jeg tror at grunnen til at mange sliter med motivasjonen, eller ikke greier å gjennomføre en "slankekur" helt og holdent er fordi de nettopp har sett på dietten som en slankekur og ikke en livsstilsendring. Det nytter nemlig ikke å gå på kur i 6 måneder og så vende tilbake til det gamle kostholdet sitt. Det er det som har gjort oss feit. Det er det vi må vende kinnet til.

Jada, det er utopisk å tro at vi aldri mer skal spise sjokolade, eller bløtkake, boller osv. Men nå er det nå slik at det er det man spiser mellom nyttår og jul som teller mest, ikke det vi spiser mellom jul og nyttår. Selv om det hos de fleste sniker på seg en kilo eller fem mellom jula og nyttår da. Det betyr også at det av og til faktisk er lov å spise "ulovlige" ting, om man ønsker det.

Klart motivasjonen ikke er på topp når man definerer ligningen mat=kos som kos=mat, for da opplever man at man "aldri får koset seg". Motivasjonen kommer aldri til å være helt tilstede heller dersom man nekter seg å skeie ut, for da blir den sjokoladen, den kjeksen etc så fristende og lokkende at man greier ikke å holde ut. Jeg opplever det at jeg greier fint å la det være siden det ER LOV å spise sånne ting, men jeg har endret tankegangen, og jeg tenker bestandig over om jeg virkelig har lyst å skeie ut, eller om det er bare gamle vaner. Jeg spørr alltid meg selv om jeg trenger å spise den der, og det hender at jeg står ved sjokoladehyllen i butikken og har storstilt diskusjon med meg selv.

Men man må jo nesten prøve å la det være. Det kan være vanskelig i begynnelsen, så da kan man begynne med enkle mål og si at på lørdagen får man en liten sjokolade, eller man kan få pisket krem med revet sjokolade, eller annet godt, "lovlig" opplegg. Alle bør klare 6 dager uten søtt. Men når lørdagen kommer så kan man også kjenne veldig godt etter om man trenger å spise det eller om det er gammel vane. Mange ville blitt sjokkert over å oppdage at man trenger det ikke. Prøv ett par uker uten søtt og så kjenn på følelsen. Den kommer ikke til å være der etter ett par uker når man går på avrusning. Alt jeg ber om er at man prøver. Gi kroppen en sjanse til å venne seg av med behovet.

Så lenge man går rundt med en sur og mutt holdning og tror man ikke kan spise verken ditt eller datt og ikke er fornøyd med hva man spiser så blir man demotivert. Da må man prøve en liten egeninnsats for å gjøre hverdagen litt mer variert og velsmakende. Man må gjøre en liten egeninnsats med sine egne tanker.