[Iset]

Jeg tror det er litt annerledes når man ikke har slanket seg hele livet. Jeg hadde ingen problemer med å fortelle åpent om slanking da jeg begynte å slanke meg, men etter å ha mislyktes 500 ganger og følt meg som en skikkelig taper og bare blitt større og større, var det ikke lenger like gøy å være åpen om sånt. Alle visste jo at jeg sprakk.
Da jeg bestemte meg for å opereres som en siste utvei, var jeg ganske åpen om det, fordi jeg da visste at nå kom jeg endelig til å klare det etter mange års feiling, og det gjorde jeg jo.