[Iset]

Huff, sånne situasjoner er leie, jeg skjønner jo faren så godt også. Man vil gjøre ALT for ungene, man vet omtrent ikke hva dyp, dyyp og altoppslukende og evigvarende kjærlighet for et annet menneske er før man får barn og man vil beskytte dem fra ALT negativt som finnes. Når vonde ting har skjedd før er det jo enda mer vanskelig, det finnes vel ikke noe verre enn å miste et barn. Men det er så uhyre viktig å finne balansen mellom det å gjøre tjenester for barna og det å lære dem å stå på egne bein ute i den store verden. Man MÅ gjøre seg litt uopoulær av og til.
Jeg har jo små barn enda, eldste er 6,5 år gammel og yngste er 2 år. Men eldste er jo i en alder der alt er SÅÅ urettferdig, hun er som en liten tenåring, hehe. Jeg kan vaske huset, vaske klær, rydde, lage middag osv, men nåde meg om jeg ber henne dekke bordet eller rydde sitt eget rom. "Jeg må jo gjøre AAALT", er et vanlig omkved her i huset. Men jeg gir meg jo ikke, hun er stor skolejente nå og må bidra! Det er jo ikke store greiene jeg ber henne om heller, feks. rydde rommet sitt og gå ut med søpla. Etterhvert som hun blir større blir det mer, evt. mot ukelønn. Vi har diskutert ukelønn allerede men det er for tidlig ennå.