[Venus Willendorf]

Tusen takk, Hanne.

Jo jeg ser at jeg blir nødt til å stå på min egen side i det dilemmaet før eller senere, ellers er det knapt noen vits. Men jeg hadde håpet på å kunne vente til jeg hadde resultater å vise til, eller til det faktisk syntes. Komme til svigermor og så kommenterer hun feks at jeg har gått ned i vekt (hun er av typen som gjør det) og så kan jeg fortelle at jeg har kuttet på karbene elns, istedefor nå som at er helt nytt og jeg knapt vet frem og tilbake på hva jeg kan spise selv engang ("er du i tvil - spis egg").

Å snakke om mat og om vekten min er veldig vanskelig for meg (som for mange andre). Eller i det hele tatt å snakke om meg selv og hvordan jeg har det eller hva jeg gjør for tiden. I den grad at jeg alltid vurderer seriøst å holde meg hjemme om det er fare for å bli spurt om slikt. Så jeg ser ikke bare med glede på den dagen hvor det begynner å synes at jeg går ned i vekt. Men inni hodet mitt så går akkurat den situasjonen alltid bra likevel