|
Sv: Fornøyd tross alt
Kjempebra!
Jeg synes man må huske på at vi faktisk skal leve oppi dette også, og noen ganger blir man invitert på selskap, da synes jeg det må kunne gå an å spise litt av det, hvis man ønsker det, men bare huske å begrense seg. Og så er det rett tilbake til hverdagen når man kommer hjem igjen. Det er tross alt hverdagen som teller, tenker jeg, ikke den ene gangen man skeier ut bittelitt.  |