Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
Jeg takker for alle innspill som kommer her, både de positive og negative Alt tas i betraktning når jeg nå har satt i gang tankekverna.
Jeg er veldig sikker på min egen "sikkerhet"og trygghet i meg selv. Jeg finnes ikke usikker på at omgivelsene ikke skulle ta meg for den jeg er - jeg er meg selv fullt og helt, det er ikke derfor jeg har begynt å ønske meg silikonpupper. Jeg ønsker meg som sagt noe som fyller ut LITT av hva jeg hadde tidligere. Jeg ønsker meg ikke en gang så mye som jeg hadde på det største, jeg vil bare føle meg LITT kvinnelig! Jeg kan godt innrømme at jeg er litt overrasket over at såpass mye av min kvinnelighet sitter i et par pupper...men at jeg føler det sånn er nå en gang slik. Det er sikkert flere måter å gripe dette an på, men en av løsnigene er å se på et kriurgisk inngrep som kunne gitt meg litt av det jeg savner. Jeg har lest litt på nett, og ser at det i så fall er silikoninnlegg under brystmuskulaturen jeg ville gått for, slik at det ville blitt så naturlig som mulig. Størrelse er jeg usikker på, men kanskje 150 g? Jeg ser for meg en liten kyllingfilet, og det er ikke store greiene. Det er uansett ikke snakk om mye, og kommer en lege med "¨åh, nei du må nok legge inn minst 350 g - nei da får jeg heller løfte og stramme på de små sakene jeg har fra før...! Det er ikke størrelsen i seg selv som er feil, det er formen og fasongen pupp som er helt feil!... Det ser ut som om jeg har puppene til en godt-og-vel-60-åring..! Når man er 25 så er ikke det akkurat drømmen. At jeg skal være stolt av hva de har klart...vel...nå har jeg ikke klart å amme noen av døtrene mine, pga brystbetennelser på rekke og rad, noe som resulterte i full-flasking av eldstesnupp fra hun var 6 uker, og av minstesnupp fra hun var 2 uker gammel... Ikke så mye å være stolt av der heller gitt. Jeg har pupper som ikke virker. Pupper som ikke er som resten av meg.
Kanskje skulle jeg synes at huden på magen skulle vært fettsugd og strammet, etter to graviditeter og samme vekttap som for puppene sin del - men her har jeg ingen komplekser what so ever. Huden er noen nr for stor - det får bare være: jeg har båret fram to flotte jenter. Magen er HELT til å leve med. Kanskje skulle jeg satt på hairextencions, kanskje skulle jeg fettsug lår og rumpe, kanskje skulle jeg....blablabla...ting KUNNE vært sånn! Men jeg føler jeg klarer å se nyansene her, for de som måtte lure på det. Jeg VET jeg klarer å si at det kun og bare skulle vært puppene jeg eventuelt skulle gjort noe med. Jeg vet at jeg kun skulle valgt småååååå innlegg, det skulle nesten ikke synes. Det skulle vært meg. Bare bittelitt moderert. Det andre klarer jeg å holde i form ved trening. Jeg jobber med trening og vet hva som skal til. All den tid puppene i stor grad består av fett og melkekjertler er de hakket verre å trene opp.
Jeg har verken lyst eller økonomi til å gjøre noe mer, å eventuelt legge inn silikon må jeg i utgangspunktet spare i flere år til. Det vil dermed si at jeg vil få god betenkningstid. Og skulle jeg finne ut underveis i sparingen at jeg ikke vil gjøre det allikevel, kan jeg alltids betale ned litt ekstra på huslånet en måned.
At det å ønske seg silikonpupper skulle bety karakterbrist er for meg svært merkelig. Sier man det samme til de som har fjernet brystene pga kreft? "Nei, du får lære deg å være som du nå er, ellers er du et svakt menneske.." Gjør man virkelig det? Er det så annerledes når man ikke har en sykdom å "henvise til"? Er ikke ønsket like virkelig? Jeg har "fjernet" brystene pga en kostholdsomlegging som har gitt meg bedre helse, og som jeg er evig takknemlig for. Vekttapet er jeg også veldig takknemlig for da jeg har mer overskudd å energi til å være så aktiv som jeg vil, og for å være en relativt aktiv og lettbeint (hø-hø) mamma for mine døtre. Jeg vil føle meg attraktiv for meg selv. Om jeg ikke kan føle meg attraktiv for meg selv, hvordan skal jeg kunne føle meg det for kjæresten min? Intime situasjoner ødelegges når jeg ikke selv føler meg vel pga de "gamle" puppene mine.
Dette var ikke noe forsvar mot enkelte innlegg i tråden. Mer en refleksjon for egen del, som jeg valgte å dele her inne.
__________________
2018: Ned 5-10 kg etter sykdomsperiode. (Tidligere vekttap: 21 kg i perioden 2007-2010)
|