[Photobscura]

Jeg tenker at det må kunne finnes en mellomting, jeg. Om noen så dokumentaren til Claudia Lisboa på NRK (vet ikke når den ble sendt, for jeg så den på nett-TV, men tror det var ganske nylig). Mellom hennes familie og det trådstarter forespeiler er det et hav av nyanser. Det må jo gå an å ikke dra ting fullstendig til ytterpunktet.
Ja, jeg er forfengelig, litt overfladisk til og med, men det utelukker virkelig ikke at jeg har dybde, for det har jeg plenty av. Og jeg definerer meg fra innerst til ytterst. Litt greit å ikke se så svart/hvitt på det, eller?!