[Solange]

Opprinnelig lagt inn av BitTorres, her.

Bare husk på at ved stadig å spise søte ting (sukker erstatninger) så vil du holde sukkerbehovet ved like. Kroppen din vil miste "suget" raskt, men det mentale suget kan ta lang tid å miste.
Jeg bare tenker på at lavkarbo er jo en annerledes måte å spise på for livet, så det kan bli slitsomt å holde det behovet ved like?
Jeg skal innrømme at jeg hadde mange planlagte sprekker i starten, før jeg skjønte at det var det mentale som ødela for meg (sukkersug, i form av potetgull).
Jeg har nå etterhvert tatt et valg, og det er å la være å spise det Atkins kalte "liksom mat". Det betyr at du går 10000 år tilbake i tid i tankene, og spiser kun det som fantes da. Altså utgår sjokolade, pizza, brus, kjeks, brød, alt som finnes i poser i butikken. Jeg vet at hodet kommer til å krangle, men jeg bestemmer tross alt hvilke tanker jeg vil tenke, så jeg vil ikke tillate suget til å influere mine valg. Etterhvert vil suget forsvinne. Jeg vet at andre har opplevd det, og det må jammen være en befrielse

Du har rett i alt du skriver, og ære være deg for at du greier det! Men det er ikke alle av oss som er klar for å ta skrittet helt ut (enda iallefall), og da må vi vel få lov til leve med litt av det søte. Kommenterer bare fordi jeg har sett meg lei på at hver gang noen skriver om sukkererstatninger, som må noen rykke ut og fortelle hvor dumt det er å opprettholde søtsuget. Det tror jeg de fleste som har lest litt her inne er fullt klar over, men velger likevel å leve slik, enn så lenge iallefall!