[Matglad]

Opprinnelig lagt inn av christine76, her.

Jeg tror at for mange av oss så er dette en prosess i flere faser. Når en del begynner på lavcarbo, og her inne er de ekstremt overvektig. Og da er faktisk noe av det viktigste for bedre helse det å komme ned i vekt. Man har også gjerne hatt godt inngrodde snopevaner, og det er faktisk ikke bare-bare å snu om på alt det i en fei. Flere her skriver at de tidligere brukte erstatninger for snop og kaker men har kommet til det punktet at de ikke trenger det lenger. De fleste av oss kan ikke hoppe direkte til det punktet, man kan nekte seg, men det er ikke det samme og fører ofte til sprekker. Så jeg tror det med erstatninger er en nødvendig fase å gå igjennom for de fleste av oss.

Når det gjelder det at det er så mange tråder om "erstatningsmat" så tror jeg at det er naturlig. Jeg mener, hvor mye trenger man å diskutere hvordan man steker en kotelett eller lager en salat? Å for eksempel bake kaker er mye mer avansert, og det er derfor mer behov for utveksling av erfaringer og oppskrifter. Selv om jeg nok vil tro at de fleste her inne spiser mer kotelett enn kake.

Jeg vil henge meg litt på noe av det Christine 76 skrev. Jeg tror også det handler om faser og nye oppdagelser. Når man starter på et lavkarbokosthold og kanskje har sukkersug så er det kanskje naturlig å fokusere på erstatninger. Når man har levd på lavkarbo en stund blir for de fleste sukkersuget borte eller sterkt redusert, og så vil interessen for erstatninger avta.

Jeg har holdt en stabil vekt i mange år, har levd etter Fedon sine prinsipper. Etter å ha vært igjennom noen hormonkurer fikk jeg plutselig problemer med insulinet. Fastlegen tok meg ikke på alvor, så problemet fikk utarte seg. I takt med at insulinnivået økte, kom kiloene rasende på uten at jeg hadde endret kostholdet. Forsøkte å leve enda mer lavkarbo, men fikk da føling.

Da jeg endelig kom til Lindbergklinikken ble jeg satt på ketose og dette kurerte meg. Mitt fokus var helse og jeg tenkte at når helsen ble bedre ville vekten komme etter. De første månedene hadde jeg noen faser hvor jeg plutselig kunne savne enkelte ting. Potetgull ble plutselig fristende. Når jeg oppdaget at bacongull kunne spises, ble dette redningen for meg for å komme over den kneika. Men min bacongull periode ble kort. For nå synes jeg bacongull smaker for søtt.

Når jeg nå lager meg noe kaffekos, så er det som regel ikke noe som er særlig søtt. Alt søtt har blitt utrolig kvalmt. Men jeg kan f.eks lage vafler uten søtning. Eller kaffekos for tøffinger. Da er det gode smaker jeg er ute etter og ikke at det skal være søtt.

For meg er ketose en varig livsstil. Skal jeg endre på dette må det bli LCHF. Jeg er helt avhengig av å få i meg nok fett, ellers blir jeg utrolig fort sulten. Jeg kan faktisk spise en teskje smør i blant hvis jeg er sulten og ikke får spist med en gang. Men å spise bare smør til et komplett måltid ville ikke jeg ha gjort.

Etter å ha gått ned 12 kg på 3 mnd, noe som er superbra, har jeg stått stille i 4 mnd. Derfor har jeg gjort et grep og kuttet meieriprod, noe som ser ut til å funke. Så i en periode vil jeg leve litt mer ekstremt og mindre variert for å få ned de siste kiloene. Disse kiloene plager meg, og det vil være bra for min mentale helse og bli kvitt disse. Ønsker å få tilbake kroppen min.

Tilslutt vil jeg si at jeg også reagerer når noen skriver at de ser på lavkarbo som en kur for å gå ned i vekt, for så å spise "normal" mat senere. Da tenker jeg ofte at stakkars, da vil du jo gå opp i vekt igjen. Og for de som faktisk ender opp med å gå tilbake til gammelt kosthold, synes jeg det virker bortkasta. Men at noen kan tenke dette i begynnelsen, for så å oppdage at lavkarbo er lett å gjennomføre, maten smaker godt og helsa blir mye bedre, så tror jeg mange vil endre oppfatning og få dette til en varig livsstil.

Så mitt budskap er at vi kanskje bør være overbærende med de som i begynnelsen fokuserer mye på vektnedgang, erstatningsprodukter og tenker dette som en kur. Å snu tankemønstre kan ta tid, og vi må kanskje igjennom flere faser.