[Solange]

Jeg er veldig enig med de som skriver at man kanskje må gå gjennom flere faser. Jeg opplever at jeg gradvis endrer meg og tankegangen min mens jeg går denne lav-karbo veien. I begynnelsen var jeg desperat etter å gå ned i vekt, fordi vekta gjorde meg syk og ødela mye for kvaliteten på livet mitt. Jeg orket lite fysisk aktivitet, jeg var trøtt,uopplagt og usosial. Selvbildet mitt var dårlig. Selvtilliten på bånn fordi jeg ikke greide å følge de vanlige rådene man får for å gå ned i vekt. For meg var løsningen i første omgang eurodiett, mat mye basert på pulver. Jeg gikk ned 20 kg på 4 mnd, og det var helt fantastisk! Fikk tilbake troen på at også jeg kunne greie å gjøre endringer i livet mitt. Da fikk jeg også nøkkelen til et videre bedre liv; jeg oppdaget dette forumet og at det finnes andre lav-karbo varianter, jeg hadde fått motivasjonen til å fortsette å endre kostholdet mitt. Gradvis har fokuset mitt flyttet seg fra vekt og gå- ned-sammme-hvordan, til bedre livskvalitet generelt og endring av kostholdet på lang sikt. Nå spiser jeg gradvis sunnere, lærer stadig noe nytt, føler jeg trinn for trinn endrer livet mitt mot varig omlegging av vaner. En gang greier jeg kanskje også å kvitte meg med alle "erstatninger", men alt jeg allerede har gjort er en revolusjon for meg.

Jeg misliker igrunn alle fanatikere som skal belære andre hva som er riktig og galt, det er supert at folk deler kunnskapen sin med andre, og jeg tar imot alle råd og tips og lærdom med takk, men vil gjerne selv få velge hvordan jeg vil gjøre om på livet mitt, og i hvilket tempo. Glem ikke at det også innen lavkarbo-verdenen er forskjellige meninger om hva som er sunt.