[MinMort]

Etter å ha hengt med opp i vekta som ikke har rikka seg nedover på over to mnd ble jeg SÅ lei av å ødelegge dagen min(JA, jeg veide meg hver dag!) med å veie meg hver morgen.
Jeg fikk en liten klump i halsen ved hver hellige veieseanse og da vekta plutselig begynte å gå litt OPP til tross for god adferd i mat og treningsverdenen, ble jeg drittlei, tok vekta i hende og kasta den ned i skauen til elg og rev mens jeg ropte: SEE YOU NEVER! (Håper dog ingen av nevnte dyr fikk den i knollen)

Tar man miljømessige hensyn er dette ikke å anbefale, men for min egen sjelefred har det vært svært deilig. Jeg skal plukke den opp når jeg er sikker på at vær og vind har ødelagt den.
Jeg har aldri målt meg heller, men neste helg skal jeg prøve brudekjolen min og hun som lager den målte meg jo før jeg begynte på lavkarbo og jeg VET at jeg har blitt mindre. (Toppen på kjolen er korsett, så den er bare å justere)

Jeg tenker egentlig bare glade tanker om meg selv og dette kostholdet, så å ødelegge livet med vekt og tenners gnissel er herved et avlsuttet kapittel.
Etter at vekta er borte har jeg det mye bedre og jeg driter langt og lenge i hva jeg veier.
Jeg er glad, jeg er ganske snill, jeg har en god kjæreste, en kul mamma, en super søster, to vakre pusekatter som maler bare de ser meg, jeg har en jobb jeg digger, mange fantastiske venner, jeg trener hver dag og spiser god mat og er nesten aldri sulten.
Men har jeg badevekt? NEI, DET HAR JEG IKKE!!!!!
SÅ DET SÅ!