[LenaBeatrice]

Jeg forstår veldig godt de som velger å ta snarveier, dvs. gjøre alt, inkl shotte olje og drikke smør (biledlig talt), for å gå ned i vekt.
Man er fortvilet og lei seg over vekta og vil NED.
Samtidig er man kanskje litt fortvilet over å legge bak seg alt det man føler har gitt hverdagen noen lyspunkter tidligere, som kaker, en sjokolade.....
Man står kanskje der og føler at 0,5 kilo ned i uka ikke monner, og skal man orke å holde ut vil kan gjerne ha litt...en erstattning for det gamle.
Dette er særlig uttalt i starten av lavkarbo/livsstilsendring tror jeg, til man har fått nye vaner, nye lyspunkter, og faktisk en dag oppdager at vekta har gått litt mere ned enn "usle" 2-3 kilo.
Samtidig er det et faktum at slike erstattninger kan være med på å hemme vektnedgangen, ganske kraftig for enkelte.
Man må da prøve å finne en balansegang man kan leve med, en som tilfredsstiller begge behovene, for vektnedgang og erstattninger.
Noen er veldig flinke og fikser alt som ingenting, men alle gjør ikke det, og det er mange faktorer i et menneskes liv som spiller en rolle.
Det kan være alt fra mistrivsel i livet generelt, eller dypere årsaker, så noen ganger må man jobbe på enda flere plan.

Så kan man kanskje tenke, at har man holdt på et år eller mer, ja da bør man ha kommet over disse "barnesykdommene" som det skrives om i denne tråden.
For å si det sånn, i denne sammmenheng, livsstilsendring altså, så er et år INGENTING i mine øyne. For noen kanskje, men langt ifra for alle.
For hvordan skal man kunne forvente at noen har snudd hele den livsstilen man kan ha levd med i 50 år, i løpet av et eneste år`?
Noen ganger kreves det mye lengre tid, før man virkelig har gjort lavkarbo til en livsstil, på alvor.