|
Hva er du villig til å ofre?
Få påstander har satt seg bedre fast enn Bjørn Dæhlies " Det er forskjell på å ville, og å VIRKELIG VILLE."
For den som VIRKELIG VIL, vet at han også må ofre noe. Bjørn Dæhlie ville bli best på ski, og visste hva han måtte ofre, og han gjorde det, fordi han VIRKELIG ville. De som aldri når HELT opp, ofrer ikke nok, de vil ikke.
Jeg er en av dem som ikke nådde opp, selv om jeg hadde talentet, så hadde jeg ikke evnen til å ofre nok. Bjørn la seg konsekvent hver kveld klokka 10, selv om vennene hans var på fest og morro. Han skulle jo bli best. Hver dag trening, selv om regnet høljet og blæsten sto rett imot. Han skulle jo bli best!
Sånn er det også med slanking. Den som vil ofre noe, scorer best. Det man ikke behøver å ofre på lavkarbo, er god mat, og sultfølelse. Men ellers gjelder det samme her: Du må ofre den maten som ikke gir dine celler optimal yteevne. Brus, godis og hva det måtte være.
Mange sliter med nedgang, men med nøye gjennomgang av kostholdet, finner man ofte ting som ikke er MAT, men tillegg. Dent? Er det galt da? Cola Zero...men det klarer jeg meg ikke uten.
(man gjør det - det kroppen ikke trenger, det klarer man seg uten...eller vil man ikke OFRE?)
Går det dårlig på lavkarbo, ville jeg gått nøye gjennom hva jeg spiste siste uke, sette et kryss på ALT som ikke var ekte mat(kjøtt og grønt f.eks), og all matvare som inneholdt mer enn 5 gram karbo pr 100 gram. Og så spurt meg selv: VIL JEG VIRKELIG?. Eller bare "vil jeg"....? |