[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av Echo, her.

Æsj, jeg skrev et lengre innlegg, men så ble det borte i det jeg skulle sende.
Hoved essensen min var at jeg synes faktisk det er frekt å sitte å pirke ut maten når man er på besøk. Sitte å gasse seg med bare kjøtt f.eks. Høvle av pizzafyllet eller pålegget på snitter- skrekk og gru!
Da får man heller ha noe i veska, man kan spise eller si ifra på forhånd. Å forsyne seg litt av hovedretten med salat/grønnsaker og droppe risen/poteten er ikke noe problem.

Jeg skjønner jeg er glad mine sosiale sammenkomster stort sett ikke dreier seg rundt mat, for da hadde jeg nok måttet være frekk ganske ofte .

Nei, sånn sett er jeg glad at lavkarbo for meg faktisk i første omgang er en helsegreie, og jeg har null problemer med å si fra om hva jeg kan og ikke kan spise. Jeg har så langt, de fire årene jeg har holdt på, ikke møtt på noen problemer.
Eller, én gang prøvde ei venninne å insistere på at jeg skulle smake på bursdagskaka hennes, hun er virkelig ingen baker, og var utrolig stolt over at hun hadde klart å smekke en kake sammen, jeg tror kanskje hun hadde fått for seg at det kun dreide seg om slanking likevel, og jeg kunne jo ikke annet enn å vennlig parere at jeg ikke tåler det prediabetisk som jeg er, og at jeg i tilfelle kom til å tilbringe den store dagen hennes i sukkersjokk. Null problem .
Jeg synes ikke vi skal undervurdere folk heller. Det finnes så klart de som ikke godtar ting sånn uten videre, men gi dem nå tvilen til gode. De fleste av oss her inne har vektnedgang som fokus, men oppdager gjerne at de matvarene vi kutter ut som gir vektnedgang, også er de vi ikke tåler så innmari godt, heller.