[BitTorres]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg er i utgangspunktet enig, men fikk samtidig litt vibber av "fete har seg selv å takke, vil de virkelig slanke seg, klarer de det". Og det stemmer vel i noen/mange tilfeller, men det er ikke alltid kun vilje det kommer an på heller. Men nå beveger jeg meg litt i grenseland med tanke på spiseforstyrrelser og sånt. Jeg led av overspising før jeg ble vektoperert og ble veldig lei meg av endel uttalelser fra folk som aldri hadde slitt med virkelig overvekt, og de var ofte av typen "vil du det hardt nok så klarer du det". Jeg har aldri villet være overvektig.

Da er du over på lavkaloridiett-tenking.

Det jeg mente med mitt innlegg, var at det er mange som begynner på lavkarbo, men som ikke får det forventede resultat, fordi de ikke er villig til å ofre nok. Som for eksempel at de synes de fortjener 1 liter med caffe latte om dagen, fordi de har "ofret" potet, ris og pasta og brød. Noen trenger virkelig å gå på så streng diett for å få kroppen inn i forbrenningsfasen. Da tenker jeg på fakirmetoden til skaldemann, for eksempel. Da nytter det ikke å prøve å "belønne" seg med det som gjorde deg syk. Mange klarer ikke å slippe stivelse eller sukkeret ut av livet sitt, og blir dermed skuffet, deprimert, og forsvinner ut av lavkarbo etterhvert.

Min samboer startet opp med Atkins, og jeg laget maten. Jeg hadde lest boka, og forstått èn ting. Protein, og fett, fett, fett. De første ukene rant det formelig fett av maten jeg serverte, det duppet noen enslige kyllingfileter i et HAV av fløtesaus, olje og smør, baconet RANT av smør, pluss mye smør på eggene. Karbohydrat fikk hun ikke. Og vekten RASTE ned.

At man er kraftig overvektig, er ikke selvforskyldt, men selvpåført, og det er ofte på grunn av ernæringsrådet, som bærer et ENORMT ansvar for fedme og sykdom. Rådene de gir er nærmest gift, og de gir dem i all velmenthet, men de er heller ikke glade i å snu om på sine meninger, noe som de aller fleste som starter på lavkarbo må gjøre.
Jeg satt med hjertet i halsen det første halvåret samboeren min gikk på Atkins og ventet på infarktet. Nå vet vi at hun hadde nok fått det, om hun hadde fortsatt å spise magert og karbohydratrikt