I dag var det prøvelsens tid. Skoinnkjøp til minstemann.. Og ikke hvilken som helst minstemann, en en halvgæærn hyper unge som viste seg fra sin desidert verste side. Hun krøp på gulvet foran meg mens jeg krøp etter i kort-kort skjørt alt mens jeg forsøkte å tre skoen på en unge som hylte vekslesvis av latter og frustrasjon. Det hjalp ikke med trussler, og ikke med belønning. Da jeg hadde fått på en joggesko løp hun av gårde og tok et sveipetak med hendene i en hylle som resulterte i fjorten damesko føyk veggimellom. Da jeg fikk ungen igjen ga jeg henne en skikkelig verbal reprimande men var hun stiv som en pinne og ville ikke prøve sko nr. 2. For da fant hun ut at hun hadde bæsj i bleien.
”Bææææææsj!! Bææææææææsj!!!” ropte hun høyt så alle i butikken snudde seg.
Jeg svettet som en gris, og skar tenner så plombene knirket av påkjenningen og fant ut at i dag blir det ikke sko. Ungen får gå barbeint. Sunt er det også.
Og samtidig lurer jeg på hvorfor jeg av alle mennesker har fått et sånt monsterbarn. Hva i all verden har jeg gjort feil??
__________________
|