[MinaMarie85]

Opprinnelig lagt inn av Cherry, her.

Noen ganger lurer jeg på om jeg er alene i verden om å syns at ett glass iskaldt vann er noe av det beste i verden. Virker som om mange har en eller annen form for problem med vann.

Jeg lurer rett og slett på om det er miljøet som har skapt dette. Jeg har bestandig drukket vann som tørstedrikk og vi har aldri fått noe annet enn vann til f.eks middag i oppveksten og at jeg, siden jeg har vært vant til å drikke vann faktisk liker det. Sånn vann med smak kan holdes langt unna meg. Syns vannet smaker litt "dødt" når det får smak.

Derfor så lurer jeg på; Dere som ikke er så glade i vann, er det fordi det er vann rett og slett og at dere aldri har drukket spesielt mye av det? Er det psykologisk? Eller er det fordi dere rett og slett syns vann smaker pyton?

Jeg for min del blir fysisk kvalm av å drikke rent vann når det blir mengder av det. Men en liter totalt om dagen er godt, når jeg er skikkelig tørst er det det beste i verden. Men når jeg drikker for å fylle en kvote som er så stor som den er på ketolyse kommer det rett og slett opp igjen om det blir for mye. Jeg har alltid drukket en del vann i grunn, og er vel derfor den første literen går fint, men som med alt annet er vi alle skrudd sammen litt forskjellig og har derfor forskjellige preferanser. Kroppen er ganske flink til å si fra hva den trenger og ikke når man først kommer seg ut av sukkeravhengigheten