[Lisbeth]

Opprinnelig lagt inn av Konkelimonke, her.

Ja, eg forstår at det er pga sjukdommen hennar du siktar til kostomlegging for at ho ikkje skal fyka opp i vekt, og eg syns absolutt du gjer det einaste rette: faktisk gå imot det dei såkalla "lærde" kjem med av råd, og høyrer meir på magekjensla di!
hatten av for deg, og eg ynskjer deg og dotter di masse lukke til!

Eg berre lufta mine tankar kring mi dotter, fordi eg såg at dei veg omtrent det samme, og mamma som eg er vart eg då litt småbekymra. Men mi dotter har absolutt ikkje noko sjukdom som tilseier at ho går fort opp i vekt. Eg berre er opptatt av at ho et det samme som meg til dei måltida ho er heime, og prøver å påverka ho på ein sunn måte. Mest pga at farsfamilien er "over normalt dryge alle saman" og pga mitt tidlegare vektproblem. Trur ho har anlegg for det, så då er det greit å "kvelda dårlege vanar ved fødslelen", for å sei det slik!

Masse tvi tvi til deg! Godt at dotter di har ei så oppegåande mamma som deg

Det er forskjell på å være 102 cm og veie 19 kilo, og å være 110 cm og veie det samme

Husker ikke hva yngste sønnen min veide når han var fire år, men bortsett fra når han ble født (han ble født 6 uker for tidlig, og veide 2400g) har han alltid vært stor.. både i høyden og i "bredden". Når han var 7 år var han 141 cm og veide 37 kg, en måned etter var han 142 cm og veide 38 kg, neste måned 143 cm og 39 kg og to måneder etter det igjen var han 146 cm og veide 40 kg. Og nå to år etter er han 160 cm høy og veier 46 kg, så mens han har vokst 14 cm i høyden har han bare lagt på seg 6 kg, og trenger ikke å bruke bukser merket "wide" lenger.