[LenaBeatrice]

Opprinnelig lagt inn av nellie, her.

Det eneste problemet jeg ser i den tankegangen er at hvis man, som noen gjør, virkelig tror at ikke det er noe personlig som spiller inn og bare karbohydrater og statens ernærings råd som har gjort en overvektig.. Da har man ikke kommet langt på vei, bortsett fra at en er noen kilo lettere.

Er lett å bli revet med og tro at bare man holder seg unna karbene så er alt ok, men det vil jo også si at man gir dem makten til å bestemme hvorvidt man er lett eller tung. hva hvis man ender ut på karbokjøret igjen? Da er det jo helt kjørt hvis man er maktesløs i forhold til dem.

Å gå ned f.eks 60 kilo sånn som du har gjort LenaB det er jo helt villt imponerende. Men er jo DU som har klart det, med din hjerne og din bevissthet. Ikke de ikke-inntatte karbohydratene. Klart, de har hjulpet deg, men..

Er der jeg blir litt undrende.. Når folk ikke tar noe ansvar for hverken oppgang eller nedgang selv..

sier ikke at du gjør det, men mange

Alle har et ansvar, helt klart, man kan aldri bare skylle på noen andre.
Men, om det nå er sånn da, at karbohydratene faktisk ødelegger veldig mye i form av at man aldri klarer å holde vekta, går sakte men sikkert oppover (jo-jo slanking) og hele den visa der med blodsukkersvingninger, matsug/sukkersug, da hadde det hjulpet å vite at fett ikke er farlig, slik at man faktisk har et valg, og våger å prøve et annet kosthold uten frykt for at det er farlig.
Så får man heller velge kosthold a la Grete Roede hvis det er det man trives best med.