[StineH]

Opprinnelig lagt inn av Biggie Small, her.

Det er fantastisk hva som skjer etterhvert. Jeg begynte for alvor Desember 2009 og for meg var det bare, oi dette skulle jeg visst for 20 år siden! Så det er jo et lite pluss for deg.

Kroppsfasongen endrer seg selv om man ikke går ned, for meg gir det mer og jevnere energi hele dagen, slutt på å bli dødstrøtt midt i jobben.

Jeg begynte på 181kg og gikk 20 ned før jeg traff en plattform. Etter noen uker der er jeg nå på vei videre ned -5 kg.

Det som er så fantastisk er at selv om man slurver en dag, eller må spise noe dårlig mat på en flyplass så gjør det ingenting for man går ikke opp over tid, man har kontroll selv om man kan stå stille og at en karbokveld kanskje binder 2 kg vann en ukes tid. Nevnte jeg flyplass og å få plass i et Norwegian sete igjen? Da var jeg fornøyd.

Jeg er for tung enda til å trene med opplegg. Her er det individuelt men jeg går av og til opp noen bakker i 20 minutter til og fra jobb, og kjenner etter 5 minutter at det er deilig å bli litt varm, og samtidig slippe smerten fra korsryggen/musklene som man fikk før. Om vinteren måket jeg litt snø og gikk kvartalet rundt med bikkje, men andre uker satt jeg inne foran PC og koste meg.

Jeg kommer ikke til å gå i studioer og slikt, jeg ønsker meg en eller flere aktiviteter som jeg synes er interessante, kanskje roing kombinert med fiske? Skigåing kombinert med hyttetur? Grave grøft, og legge plen? Male hus og pusse opp? etc.

Når jeg kommer meg under 150 skal jeg prøve på gåturer 3-4 ganger i uka på ca. 1/2 time eller litt mer. Man må passe på kroppen sin vi går gjennom en metamorfose hvor huden skal krympe, kroppen skal stabilisere seg, insulinproduksjonen skal reparere seg så mye den kan, vi skal endre oss mentalt (jeg har en sjelden gang hatt korte angstfølelser, og følt meg merkelig trist som om jeg skulle si farvel med min gamle selv f.eks.). Knærne og andre ledd har slitasje og må passes på spesielt, fordøyelse kan ta år før den stabiliserer seg, det er mye rart som skal ut av kroppen tror jeg.

Kort svar fra meg dette

mvh
BiggieS

Korte svar er bare oppskrytt! ^^ Det er bedre med lange svar med litt ektehet og sjel i... (:

Jeg var kjempenervøs før jeg skulle ut å fly nå (jeg har jo flyskrekk, så ikke så rart) MEN det jeg faktisk tenkte mest på var om jeg kom til å få plass i setet, og ikke minst om jeg fikk på meg beltet!
Og det gjorde jeg, akkurat! Kunne ikke boltre meg noe særlig, men det gikk jo i 4 timer... Så jeg kjenner den følelsen veldig godt!

Jeg er en av de som synes det er helt FORFERDELIG kjedelig å trene! Hvertfall om man skal trene i studio. Er dog ganske heldig, da jeg har en veldig aktiv jobb, og stort sett er i bevegelse 7-8 timer om dagen. I tilegg til dette har jeg veldig lyst til å gjenoppta ridning, noe jeg av åpenbare grunner har måtte legge på hyllen!

Mye rart er det som skal skje ja! Jeg er inne i en periode, der jeg er livredd for å feile. Jeg hadde en periode for 2 år siden der jeg gikk ned fra 140 til 121, lå der en liten stund, for så å gå opp godt over de 20 kiloene på bare 6 mnd!!
Kjemperedd for å havne i den fellen igjen. Og med en slik pangstart som jeg fikk er jeg også redd jeg lett mister motivasjonen om jeg "kun" går ned ett halvt kilo på en uke...
Men jeg er fast bestemt på at dette skal jeg klare, er møkklei av å være "feit", og at alle ser på meg osv. Jeg skal under 100, og jeg skal bli tynn...

Du har forøvrig allerede gjort en kjempejobb! ^^