[Snopsnoken]

Opprinnelig lagt inn av Nahemah, her.

Det er akkurat det som er, jeg har egentlig ikke lyst på det, men savner det liksom.

Mental avhengighet :-/
Pussig det der. Jeg husker når jeg sluttet å røyke for 4 år siden. Da tenkte jeg at det aldri kom til å bli like hyggelig å være på fest, på café etc nå som jeg ikke kunne røyke lenger. Men i etterkant så vet jeg jo at det er akkurat like hyggelig med café og fest uten røyk.

Og ved første overgang til lavkarbo, så var det sofakosen om kvelden jeg fryktet ikke kom til å bli like hyggelig. Jeg spiste bortimot en kilo godteri i uken, og hadde panikk hvis det ikke var snop i huset. Da fant jeg et eller annet påskudd for å dra i butikken, og lurte med meg "litt" godsaker ved siden av. Og fordi jeg syntes mitt enormt høye godteriinntak var litt pinlig, så hendte det tom at jeg gjemte det litt for mannen min! Hvis jeg skulle på seminar med jobben, så sørget jeg alltid for å ha snop i kofferten, for å gå tom ville jeg jo ikke. Hva som egentlig er positivt med dette kan man jo lure på.

Så nå er det en litt annen sofakos - fordi jeg har mere overskudd, så har jeg ikke behov for å slange meg i sofaen fra dagsrevy til sengetid. Jeg har heller investert litt godispenger i et par kjempegode joggesko, og har begynt å gå turer etter datteren min har lagt seg. Og etter turen, så koser jeg meg enormt i sofaen med tekopp og en god bok - og med kjempegod samvittighet (samvittigheten var sjelden veldig god med mitt sykelige inntak av smågodt). Følelsen av å gjøre noe godt for seg selv er så bra!