[Dååris]

Jeg synes ikke det er rart mat er årsak til så mange følelser, både rasjonelle og irrasjonelle. Det er ok med flyskrekk, så hvorfor ikke fiskeskrekk? Mat omfatter vi oss med hver dag, det er essensielt, og er opphav til temmelig mange sykdommer, tilstander osv.
Jeg synes det å kalle kresenhet eller ha averasjon mot mat barnslig, vitner om lite innsikt. Jeg har vært EKSTREM kresen hele livet, men har lært meg sakte men sikkert å like mer og mer, fordi jeg ser jeg virkelig går glipp av noe. Men fortsatt får jeg ukontrollerte brekninger hvis jeg kjenner smaken av majones. Jeg rett og slett spyr, uansett hvor godt jeg prøver å beherske meg.
Derimot er jeg en sterk tilhenger av å øve seg opp, fordi man ellers går glip av de mest himmelske retter, og ta fisk, du finner ikke EN negativ side ved den! Den er nydelig og sunn, kan nytes alene, eller som del av en rett.
Mine barn tvinges aldri til å spise opp mat de hater, men de SKAL smake. Hver dag skal de smake en bit. Og liker de ikke, så er det greit. Jeg er også aktiv tilhenger av bestikkelser, liker de ikke, kan de VELGE å spise opp, og da få noe godt etterpå.