[Sweet Pink Kitty]

Opprinnelig lagt inn av Muff-muff, her.

Hang meg litt opp i det, jeg. For jeg synes jeg "unner" meg noe godt hver eneste dag. Kake, boller, sjokolade eller annet godteri, pasta, ris, poteter, brød - dette er bare en liten brøkdel av hva man kan like å spise.

Greit nok å ta seg en halv potet, altså, men det er nå for det første ikke godt for meg (eller smaksløkene mine, alltid hatet potet ) og for det andre er det vel ikke det eneste gode du spise den uka, liksom?

Jeg unner meg selv god helse og et sunt kosthold. At andre folk ikke skjønner behovet er ikke mitt problem. Jeg har forøvrig aldri opplevd at barn henger seg opp i hva andre spiser eller ikke spiser, de er kloke nok til å ha andre interesser.

Jeg skjønner ikke helt hva du vil fram til her. For skal jeg være ærlig så spiser jeg lavkarbo for å leve sunt, og joda, jeg synes kyllingfilét er godt. Men det er ikke til å stikke under en stol at jeg blir lei av å hele tiden spise fløtegratinerte blomkål til. For meg er det å unne meg noe jeg gjør en gang i mellom for å få variasjon fra det som blir kjedelig etterhvert. Som jeg egentlig elsker mye av det jeg lager, så synes jeg det blir kjedelig. Jeg synes f.eks ikke at alle pizzabunnene jeg har laget etter oppskrift her er noe gode, heller ikke brødene, jeg synes at lavkarbo generelt har mindre variasjon enn høykarbo.

Det betyr derimot ikke at jeg kommer til å gå bort i fra lavkarbo, for det er noe jeg er vant til nå. Men om jeg synes det kan bli kjedelig? Veldig. Til tider har jeg problemer med å få ned mat fordi jeg er drittlei egg. Og så tar det seg opp igjen. Og disse små utskeielsene innimellom gjør at jeg orker å fortsette, at det er greit å leve på lavkarbo.

Det er dermed ikke sagt at jeg ikke unner meg god helse og godt kosthold, men det er jo også derfor jeg går på lavkarbo. Om jeg visste at jeg var like sunn på høykarbo hadde jeg byttet tvert faktisk. Poteter, vanlig pizza, ris etc er store savn hos meg. Og om folk ikke forstår det, så får det være deres problem.