[Anna Ananas]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Bare hyggelig! Og jeg lover deg, at om du blir en stayer på et lavkarbokosthold i en eller annen form (det er jo forsåvidt i grunn den eneste måten å beholde vekta på ved "endt løp") så vil dette bli en vane god som noen. I starten er det en stor omstilling, men det går seg til, og etterhvert blir det å spise alt annet enn brød, ris, pasta, frukt og godteri like vanlig for deg som å knytte skolissene!
Selv med mitt langsomme vekttap så blir jeg fortsatt forundret når jeg står der og må kjøpe klær helt ned i 38, som sagt så har jeg vært overvektig så godt som hele livet, og alltid følt meg litt på siden mtp klesvalg, og når jeg har, dumt nok, sammenlignet meg med "alle andre". Men jeg begynner å virkelig innse at jeg i dag er temmelig "normal" .

Du har vært helt fantastisk flink, altså!
Jeg håper du tenker ofte på det! Dette har du klart. På egenhånd.
Det krever mye å gjennomføre en slik prosess. Sier mye om deg, tenker jeg!

Str 38 er mer enn normalt, skal jeg si deg. Jeg vet godt hvordan det er å alltid sammenligne seg med andre. Har brukt mye valuble time på det gjennom dette 32 år gamle livet.
Alle andre er så fine. Det ser så lett ut. De sveiver gjennom dagen uten bekymringer og uten å sjekke at bilringene er innenfor genseren og alt det der.
Etter noen år med tilstedeværelse på denne planeten, skjønner man etterhvert at de også sammenligner seg. Om det er klær eller bil eller karriere eller barn eller kul eller pen eller store føtter eller god lukt og dårlig lukt og hus og hjem og det meste!
Ganske stressende dette livet, i grunn!

Nei, jeg har sluttet å stresse. For meg er det så viktig å kjenne etter på det man har. Småting er småting. Livet er skjørt og vi er heldige som er så oppegående som vi er !