[Rin]

Jeg har diagnose ME. Beskrivelse av tilstanden - dårlige dager og mindre dårlige dager, men jeg er heldigvis ikke fulltids-sengeliggende. Av og til, eller egentlig deprimerende ofte, når jeg holder meg innenfor "energigrensen" min, føler jeg meg nesten ikke syk, og narrer meg selv til at jeg er frisk og fungerende igjen. Det er selvbedrag, for energibudsjettet er i realiteten begrenset selv om jeg ikke går og snuser på grensa hver dag, liksom. Det betyr at jeg kan spasere en forholdsvis lang tur alene og i eget tempo, eller jeg kan tilbringe noen timer med venner, eller jeg kan ta oppvask og brette tøy; men ikke mer enn én av disse på en dag, kanskje to hvis jeg er virkelig i slaget. Siden "straffen" gjerne uteblir en dag eller to hender det selvsagt at jeg gjør altfor mye når jeg først er i gang, og så blir jeg veldig dårlig i flere dager etterpå, og trenger liksom fullstendig isolasjon - fordi folk, uansett hvor mye jeg måtte like dem, er et enormt stressmoment da.

Så... effekten av lavkarbo (ketogen kost) for meg har hatt effekt, men ikke vært en kur i så måte. Det viktigste er at jeg har litt bedre kontroll på søvnen (men må fortsatt ta melatonin om kvelden, som regel), og når jeg våkner har jeg opplevelsen av å faktisk ha sovet skikkelig - som virkelig er en sjeldenhet når jeg spiser mye karbo. Så jeg sover sjelden i 20 timer om gangen nå, og det er jo superpositivt.

Jeg spiser som sagt ketogent - jeg har vel egentlig funnet ut at jeg klarer meg supert uten nevneverdige mengder grønnsaker, kan godt gå i lengre perioder på bare egg, kjøtt og noe meieriprodukter. Drikker 2-3 liter vann hver dag, 1-3 kopper kaffe.

Åh, og om diagnosen er progressiv - det er individuelt hvilke symptomer man har og når man utvikler dem, såvidt jeg vet, slik det er med mange andre nevrologiske tilstander. Det er i tillegg en misforståelse at fatigue er det definerende elementet (navnet "utmattelsessyndrom" er i så måte misledende), det finnes ME-syke som ikke har akkurat dét symptomet, men lassevis av de andre. Tilstanden kan være såpass skiftende fra dag til dag og måned til måned at man som pasient gjerne slutter å være obs på nye problemer i kroppen - som er en ekstra helsefare i seg selv.