[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av jae-ols, her.

Jeg lager ikke mat , så å stå å studere oppskrifter er ingen ting for meg. Jeg likte ikke maten som en må spise på lavkarbo, den var grusom. Jeg liker finbrød, melk sjokolade osv. Dessuten har jeg nok med andre ting i hverdagen.

Nå er det engang slik at man ikke kan få i pose og sekk her i livet. Og hvis man skal få til endringer må man bidra selv. Hvis man er fornøyd med situasjonen kan man selvfølgelig fortsette som før, men det høres jo ikke ut som du er det heller? Hva er viktigst for deg? Å kunne spise de tingene du liker (som kroppen og sukkeravhngigheten forteller deg at du må ha), og ha det kjipt på alle punkter, eller å gi kroppen det den trenger og få det bedre både psykisk og fysisk? Du tror ikke på mirakelkurer, men her inne er vi mange eksempler på at det å kutte ut ting som skader kroppen faktisk kan utrette mirakler! Og Jo flere små skritt man tar jo lettere blir de neste... Ville du sagt til en alkoholiker at "selvfølgelig skal du fortsette å drikke, hvis det er det som får deg til å føle deg bedre. Nedturen du får dagen etter kan du jo bare ordne med mer alkohol!"? Det er akkurat det samme karbohydrater gjør med kroppen, kortvarig lindring og store ødeleggelser....
Forøvrig forstår jeg ikke den forherliginga av VK, for det er jo ikke akkurat maten de tillater du forteller du spiser heller?

Men hovedpoenget mitt er at du må velge hva som betyr noe. Vi har alle vært der at vi har hatt mat det var umulig for oss å kutte ut. For egen del kunne jeg ikke leve uten ris. Hah, sponfliser kaller jeg det nå! Skumgummi De fleste har vel vært villig til å ofre livet for en sjokolade på et eller annet tidspunkt. Men når den værste abstinenståka har lagt seg ser man klarere hva som betyr noe. Som sagt, sett opp prioriteringer. Hvis du velger loffen og softisen, så er det helt ok, men vær bevisst på hvorfor du gjør det. Ikke gjør det for trøst, "fordi du som har det så kjipt fortjener det".