[Bæret]

Opprinnelig lagt inn av jae-ols, her.

Her må det en oppklaring til. Jeg ble dårligere psykisk av å gå på lavkarbo! Når du er deprimert og må kutte ut mat du elsker, ja da blir situasjonen lite lystig. Maten er trøsten når du er på felgen, det skjønner du? Jeg har prøvd lavkarbo (hva er det) og gikk litt ned i vekt, men ikke nok. Jeg trenger ingen moralister, ingen har vondt av loff og softis, er det det jeg må ha for å få et bedre liv så velger jeg det. Jo det er en trøst, men du må sjøl ha vært så deprimert at du har lyst til å dø, for å skjønne det. Hvis man ikke skal kose seg med god mat, hva er det igjen da? Mye av maten som er nevnt her inne er bare grusom. Jeg får ikke ned Lindberg brød og knekkebrød som ikke smaker i det hele tatt. Men jeg er med og prøver en gang i blant.
Men jeg kutter ikke ut softis og napoleonskake!

Jeg har vært deprimert og hadde lyst til å dø, av mange årsaker. Maten jeg spiste var en av grunnene, masse karbohydrater. Den ser jeg nå når jeg ikke har spist raske karber på 16 mnd.

Jeg synes også brød, softis (all slags is), sjokkis, bakervarer (kanelboller!!! *sikle*er godt, men jeg vet hva det gjør med meg! Kanskje jeg engang kan spise slikt og holde meg til litt, men det blir nok ikke enda.
Saken er at jeg nå ikke savner det i det hele tatt, og det koster meg ingenting at folk sitter rundt meg og gafler i seg.
Jeg vet at jeg kan lage meg kaker og is om jeg vil, (is lager jeg rett som det er) og det er rett og slett nok for meg.
Spiser mat jeg liker, det er nok å velge i!


Jeg gikk inn for ketolyse 100%, ingen sprekker i det hele tatt og formen min er blitt veldig bra.
Når jeg trener, kan jeg holde ut i evigheter og blir litt forundret for timene tar slutt så fort...
Jeg har masse energi, bare så synd at jeg har andre ting som stopper meg i å trene hver dag og som jeg vil.

Lavkarbo har mye for seg, men man må gå inn for det 100% før man kan uttale seg om det funker eller ikke.

For noen gjør det kanskje ikke det, men det gjør nok det for de fleste.