Joda vi har pratet godt ut, og det var betryggende å høre at han har også godt rundt med en kjempevond klump i magen fordi han trodde jeg kom til å gjøre det slutt.Jeg kaster ikke bort 8 gode år for ingenting, selv om jeg syntes dette var fryktelig vondt (og det vet han og er kjempe lei seg). Jeg spurte om han ville latt være å dra på denne vennegjeng turen om jeg ba han om det, og det ville han. Jeg syntes han skal dra. Tror det er eneste måten å få testet dette fullt ut. Om det skjer noe, så hadde det nok skjedd før eller siden uansett om han drar eller ikke, og da er det over og ut med forholdet vårt. Om han har lært leksa si, så er det ikke et problem lenger, og jeg kan begynne å bygge ny tillit til han. Ikke søren om jeg skal begynne å si at han ikke får gjøre sånn og sånn fordi jeg er redd for utroskap. Da er jo forholdet vårt forandret totalt og jeg vil ikke ha det sånn. Tror vi skal bare fortsette å snakke sammen og ta tiden til bruk. Jeg kommer sikkert til å få litt angst preioder i ny og ne , men jeg føler meg i allefall bedre nå som vi har pratet. Takk for trøst og kommentarer alle sammen, det har vært utrolig deilig å "tømme" angsten ut her.
