[EmilyB]

Jeg er nok ganske enig med Ignite, men jeg vet at jeg er ganske ulik mange på dette området. Jeg har ikke noe i mot at kjæresten min flørter med andre på nett på den måten, om han skulle gjøre det. Tvert imot mener jeg at en slik flørt ofte kan gi glød til et allerede eksisterende forhold. Og det er langt fra å flørte til å være forelsket i noen. Så om min kjære føler behov for å chatte med andre på den måten, får han lov til det. Med fare for å fremstå som overlegen: om han skulle gå fra det og til å være utro ( og med utro mener jeg å gå utover de grensene vi har satt for forholdet vårt) er det hans tap. (joda, selvsagt mitt også om så skulle skje, men jeg har temmelig god selvtillit ift hvorfor han har valgt meg, så jeg ser ikke helt hvorfor han skulle ønske å være utro)

Som mange har vært inne på er det temmelig normalt at man fra tid til annen blir betatt av andre mennesker. Det handler ikke om at forholdet man er i er dårlig, det er rett og slett normalt. Jeg tror nok at de fleste har hatt hete drømmer om en annen person enn sin kjære og fra tid til annen følt kribling i magen ved tanken på en annen person enn den man er sammen med, selv om man er i et flott forhold fra før. Og det er også normalt. Er det også å være utro? Jeg mener nei, men jeg liker ikke ordet "emosjonelt utroskap".

Nå skal det sies at jeg synes det er viktig at man er ærlig om seg og sine følelser, i den forstand at hvis man personlig har problemer med at kjæresten gjør slik eller slik, må man selvsagt si det. Man skal ikke gå på akkord med følelsene sine og tillate ting fordi man er redd for å miste vedkommende. Og hvis det er slik at man er temmelig ulike mht hva man ønsker å sette som begrensninger for forholdet eller ikke, kan det rett og slett være at man ikke passer sammen.

Jeg tror også at en ting fort kan vokse og bli et større problem enn det er, fordi man har dårlig selvtillit selv. Det har jeg erfart selv. Jeg sier ikke at dette gjelder TS, men jeg skjønner bare ikke hvorfor dette bør bli et så stort problem når forholdet ellers er fint og flott.

Og jeg er svært i mot å holde den andre personen under oppsikt og spionere gjennom andre. Enten får man stole på hverandre, eller ikke. Og da bør man også være ærlig om det og si at "jeg kjenner at jeg ikke har tillit til at du vil klare å holde deg på matten på den turen" fremfor å si "jo da, det er greit at du drar" , mens man selv sitter hjemme med vondt i magen og tekster sin venninne hver time for å høre hva han sier og gjør.

Jeg personlig ser ikke på det å flørte med en annen person på nett som utroskap i det hele tatt. Men det må nevnes at jeg er veldig lite sjalu.
Jeg har vært sjalu en gang, fordi jeg var i et forhold på en tid hvor jeg hadde ekstremt dårlig selvtillit samtidig som han løy hele tiden. Så lenge man stoler på noen, ser jeg ikke hvorfor man skal være sjalu.
Jeg har også vært i et forhold som var den andre veien, hvor han var ekstremt sjalu og ikke ville tillate meg å spise middag med bestekameraten min en gang. Det gjorde at jeg følte meg fanget og kontrollert og det tok knekken på forholdet temmelig fort.

Så lenge han ikke har gjort noe galt ( og jeg mener at det å flørte på nett ikke er galt) og så tydelig viser at han er glad i deg, synes jeg du skal forsøke å stole på ham og glemme dette. Hadde han møtt vedkommende og gått til sengs med henne hadde det vært noe annet, men det har han ikke gjort. Jeg synes dere skal fokusere på det fine forholdet deres faktisk har, og ikke la dum mistenksomhet over en filleting som dette ødelegge alt sammen.