Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.
Jeg har vært gjennom begge deler, med samme kjæreste. Første gang et sidesprang som jeg oppdaget ganske fort (han var ikke akkurat så innmari god på å skjule sporene sine, heller ). Vi bestemte oss for at det var en glipp, og at vi skulle gå videre, og han var ganske ettergivende en stund, men tilliten min hadde fått en uopprettelig knekk. Da jeg fikk mistanke om at noe lignende hadde skjedd igjen noen år senere, så var det snakk om at han hadde falt for en annen, og det var tusen ganger verre, og jeg kunne ikke tillate meg selv å prøve enda en gang, selv om han ønsket det. Hva skulle jeg gjøre? Vente til følelsene hans for denne andre kjølnet?
Poenget mitt er, uansett hvor bra kjæresten din er, så har han gjort et overtramp ved å ha denne type eksplisitt kontakt med denne venninnen. Det er uakseptabelt uansett! Hva han føler kan han selvfølgelig ikke noe for, men jeg synes fortsatt, ut fra mitt hode, at han har tøyd strikken for langt. Jeg hadde forlangt at dersom han ville forsøke videre, at han viste i handling at han mente alvor. Det vil si kuttet direkte kontakt med denne jenta fullstendig! Det holder ikke bare å si at man skal være grei, man må vise det også, og gjøre seg din tillit verdig igjen.
Og, du har all rett til å være forbanna. Han har ikke mer "lov" til å gjøre dette selv om du mener du har blitt mindre interessant eller attraktiv ...! Dette er ikke og vil aldri bli din skyld.
Ønsker deg alt godt! 
Er enig her..
Jeg mener at det er uakseptabelt det han har gjort. Etter min mening har han vist at han kan være en person som søker noe hos andre. Å "falle" for /bli begeistret for/ betatt av en annen person kan nok sikkert skje de fleste. Poenget er HVA man gjør med det! Å i ditt tilfelle har han vist deg at han faktisk ikke styrer unna, men oppsøker/oppretter kontakt og spiller videre på det! Kjenn godt etter hvordan din tillit til han kommer til å bli etter dette: kommer du til å klare å glemme det helt? Kommer du aldri til å snoke litt på hans tlf/mail? Kommer du aldri til å være urolig når han er "på egne turer"? Kommer du til å vite i ditt hjerte at det er deg han elsker? Hva er det du setter mest pris på i samlivet deres; tryggheten, humoren, eller noe annet? Hvis du med hånden på hjertet kan si at du stoler på ham i fremtiden har dere kanskje mye godt i vente. Hvis ikke er jeg redd for at du kommer til å få mange urolige stunder.. Greit at alle kan trø feil, men..
__________________

|