[Rin]

Jeg har nok hele tiden hatt ketolyse-filosofien i bunn, og hadde lenge et "mat-ideal" som matchet det - med tanke på grønnsaker osv. Etter et år med litt eksperimentering hit og dit har jeg dog oppdaget (som flere andre) at kroppen min fungerer fint uten nevneverdige mengder grønnsaker - så da jeg aksepterte dét, fjernet jeg jo et stress-element i dét at jeg ikke lenger har "dårlig samvittighet" for at jeg ikke spiser et salatmåltid hver dag. Videre har jeg jo blitt kjent med kroppen min - brøderstatninger tåler jeg ikke så godt, men noen biter mørk sjokolade nå og da går bra. Og, jo høyere fettprosenten i maten min er, jo bedre har jeg det, både fysisk og psykisk... så jeg har kanskje uten å legge merke til det gått fra slapp ketolyse til "streng" skaldeman?