[vimsen85]

Opprinnelig lagt inn av Aeryth, her.

Muntlig er muntlig og skriftlig er skriftlig. Vi har veldig få normer for tale. Den eneste jeg kommer på er hvordan man uttaler tall, og den irriterer jeg meg grønn over at folk ikke kan. Tallordreformen fra 1951 (ja, 1951!) bestemte at blant annet at nå skal vi uttale tall med tieren først og så eneren. Altså trettito og ikke toogtredve. Når noen sier toogtredve til meg, så må jeg tenke meg om, fordi jeg instinktivt tenker at det er 23. Men det rare er at sier du det på tysk så trenger jeg ikke å tenke meg om.

Bare fordi noe sies betyr ikke at det er korrekt å skrive. F.eks. på min dialekt sier vi at man sitter MED vinduet når vi mener VED vinduet. Og så har vi egentlig å-ending på hunnkjønn her, og så sier de som regel o i stedet for u, og så har de bløte konsonanter, og så er det ingen r på slutten av verb. "Åm mårenen kjøyre me bossen te skulå å eg sidde på pudå mi me vinduet på siå a Jens". Jeg vil gjerne legge til at jeg har en forfinet dialekt, så jeg snakker ikke fullt så grautmål som dem.

Jeg tror jeg irriterer meg over dialektskriving minst like mye som du irriterer deg over orddelingsfeil. Og ja, jeg irriterer meg over orddelingsfeil også. Og og/å når/da hun/henne og slikt. Men så er jeg litt nazi på slikt...

Jippi! Ingen regler uten unntak.

Hihihi. Men nå har jeg vært flink (håper jeg) og holdt meg til bokmål. Burde det hele tiden. Merker at dialektskriving ødelegger språket mitt. Men det føles mer naturlig. Og så syns jeg det er kos med dialekter. Og du har kul dialekt! Men poenget mitt var; orddeling er faktisk feil uansett om man skriver standarisert eller dialekt. Men det er kanskje ulogisk siden det ikke finnes standar for å skrive dialekt. Men ordene er jo ikke delt på dialekt mer enn i standar språk. Meina du ka æ forstår?

Men nå har jeg fullstendig kuppet denne tråden. Jeg skal være flink. Prøve å skrive korrekt. Og prøve å sove og.