[Photobscura]

Er ikke det bare fint, da? At du føler deg tilfreds med deg selv sånn som du er nå, er jo ikke det samme som at du resignerer .
Jeg begynte med 30+ kilo overvekt, og har hatt et ganske stort helsefokus på vekta mi, ettersom det har vært utgangspunktet for kostholdsomlegginga mi. Jeg hadde liksom "belaget" meg på for lengst at overvektig bare var noe jeg var, ettersom jeg i grunn har vært det siden jeg var barn. Men jeg forsto likevel at mye skjedde da jeg begynte å gå ned i vekt, og faktisk nå som jeg er nærmere normalvekt enn noensinne, så er det jeg sliter med å se hvor slank jeg er i speilet, og jeg forunder meg stadig vekk over at jeg kunne synes jeg var dødsflott da jeg veide godt over åtti kg kontra nå som jeg veier 73, og på dårlige dager kan se et forvridd bilde av en overdimensjonert tjukkas i speilet ... Snodige greier. Men for min del handler det nok om at jeg er så nærme målet at det går saaaakte, og så stresser man kanskje litt mer med vekta alene, ettersom jeg mer eller mindre er innenfor en helsemessig akseptabel vekt.
Sånn sett var dette en god påminner på at man burde jobbe litt med hva man ser i speilet, jeg vil heller ha det sånn som deg, se meg i speilet og synes jeg ser flott ut, tross fortsatt sju åtte kilo overflødig vekt .
Og den gode nyheten når det kommer til lavkarbo er jo at så lenge man holder seg til en god næringssammensetning i kostholdet, så er det vektregulerende framfor noe annet, ingen stor fare for å bli undervektig, med andre ord .