[Jorkla]

Generelle tanker jeg har rundt min reise på å kutte ned på katbohydrater..

Den 6juni 2010 var første gangen jeg ble introdusert for lavkarbo, og da ketolysekuren. Jeg tenkte vel som mange andre at "sukk, nok en flopp av en slankekur" Brukte hele dagen på nettet for å undersøke, og fant ut at dette var jo ingen kur, det var en livsstil, og jo mer jeg leste jo mer forvirret ble jeg.

Bestemte meg for å følge ketolysekuren for å se hvordan det gikk den 7juni startet jeg. Frem til slutten av august var så å si i ketose hver gang jeg sjekket på stiksen og vekta raste nedover. Den siste mnd har skolen vært så intensiv at jeg må ha gått vekk fra ketolysekuren og over på generell lavkarbo, så holder meg til ca 50g karbohydrater pr. dag.

Resten er innlegget er hentet fra min dagbok tirsdag 28/09/10:
Har idag vært 114 dager uten karbohydratuvennene mine. Uten disse har jeg klart å gå ned 19,2kg. Noe jeg fortsatt ikke helt forstår. Buksene er for store og folk synes dette går alt for fort (især mamma) Har i gjennomsnitt pr dag gått ned 160gram. Gjennomsittet pr uke er på 1,2kg. Noen uker har jeg mistet mer, andre har vekta stått helt stille. Noen dager har bestått av for mye mat, andre dager har jeg nesten ikke spist. Regelmessig kost har aldri vært min sterke side.

Det jeg finner merkelig er at folk runt meg nå synes synd på meg. Kommetarer som "stakkars deg, du spiser jo ikke normalt" og "uff nå ser du virkelig syk ut" har blitt gjengangere. Takk skal dere F*** meg ha. Jeg har for det første aldri hatt mer energi, og for det andre har jeg aldri hatt så bra hud som jeg har nå. Jeg har ikke vondt i ryggen mer, pga vekttapet og gå opp bakker er nå en lek i forhold til før... (prøv å spenn på deg en ryggsekk på 19,2kg du)

Jeg må ærlig innrømme at noen dager er tyngre enn andre, og da har jeg kun lyst på sjokolade fra freia og chips fra MCDonalds. Har på en eller annen måte klart å holde meg unna ved å drikke masse vann og spise mandler eller bringebær.

Tror det er umulig å si at jeg aldri kommer til å gå over til høykarbo kosthold, for ingen vet hva fremtiden bringer. Alikevel vil jeg tørre å påstå at i overskuelig fremtid er det ikke aktuelt å bringe karbohydratene inn i mitt kosthold igjen (da som hovednæringskilde)

I det senere har det vært oppslag både for og imot å kutte på karbohydrater i kosten. Jeg vet ikke om det er farlig å kutte karbohydrater, men min erfaring tilsier at det ikke er farlig men godt for kroppen å slippe ett ustabilt blodsukker og det å skrike etter påfyll hele tiden. Jeg vet det har vært godt for min kropp å bli kvitt vekt, for jeg har ikke vondt lengre og kroppen klager ikke på meg mer.

Nå er det kun 3,2 kg igjen og jeg vet at jeg kommer til å klare det. Stresser ikke, har ingen grunn til å stresse. Jeg og min overskuelige fremtid går en vakker høst i møte med ny kropp, ny selvtillit og ny selvinnsikt..

Høstklemmer