[plastbox]

Opprinnelig lagt inn av Trolltika, her.

PISSPREIK! Hilsen diabetiker som kjenner STOR forskjell på høyt og lavt blodsukker.

Her er du ikke bare på kollisjonskurs med "alternative tenkere" som du sier, men også med alle leger som behandler en sykdom som nettopp handler om blodsukker og mat. Vis meg den diabetikeren som sitter med lavt blodsukker en time etter et måltid og bare kjenner det lave blodsukkeret fordi h*n skal ha forventninger til mat. Vis meg den diabetikeren som våkner om natten fordi blodsukkeret er lavt og fortell at det bare skyldes personens forventninger om et måltid midt på natten.

Det eneste som gjør meg og deg forskjellig der, er at jeg er mer vant enn deg til å tolke kroppens signaler på akkurat dette området.

(og ja, jeg kan vise ved hjelp av maskiner at du tar feil. Kan du bevise at du har rett?)

Seconded av en type 1 diabetiker! Når blodsukkeret dropper under et visst nivå (rundt 3, noe høyere/lavere avhengig av hva blodsukkeret i snitt ligger på) blir man så sulten at det ikke kan beskrives med ord. Det er et primal-instinkt, "SPIS ELLER DØ"! Stearinlys, rått kjøtt, mel, levende dyr(!!), generelt mat man ellers ikke spiser... det har ingenting å si. Kan det tygges og svelges forsøker hjernen å få en til å spise det. Ingenting er viktigere enn overlevelse.

Høyt blodsukker gir i seg selv ikke noe hunger-signal, men som resultat av manglende insulin (for type 1 diabetikere) eller insulinresistens (type 2) har det noe av samme effekten dog mindre dramatisk. Uten insulin får ikke kroppen benyttet seg av energien i blodsukkeret uansett hvor mye det måtte være der og cellene "sulter". Energien er der, men cellene får ikke tak i den. Dette fører til "cellular hunger" der kroppen tror den sulter uansett hvor mye mat man tilfører.


Når det gjelder hvorfor generell lavkarbo fungerer... Det er såre enkelt. Insulin flytter sukker inn i kroppens celler og undertrykker effekten av glukagon (som stimulerer nedbryting av fett og frigjøring av sukker fra leveren). I dagens samfunn er alle så stillesittende at man knappest rører det begrensede sukkerlageret i musklene, og karbohydratene man tilfører må havne et eller annet sted da høyt blodsukker er "giftig" for kroppen (altså, høy nyretoksisitet). De eneste cellene i kroppen med ubegrenset evne til å ta inn sukker er fettcellene, så bortimot hvert eneste gram karbohydrat man spiser lagres i fettcellene, bortsett fra det som går til termoneogenese (varmeproduksjon), futile cycling (prosesser kroppen gjør for å fjerne noe overflødig energi) og fysisk aktivitet.

Kutter man ut karbohydrater senker man også insulin-nivået i blodet drastisk. Insulin er som sagt både nødvendig og ansvarlig for fettlagring, så i insulinets fravær er det like umulig å lagre fett som det er å gå gjennom en murvegg. Insulinets fravær øker også kroppens produksjon av glukagon (yin til insulinets yang) som stimulerer nedbryting av fett og frigjøring av frie fettsyrer og ketoner. Dette er slik det skal fungere. Ved inntak av karbohydrater produseres insulin som lagrer sukkeret i muskler, lever (begge begrensede til noen få hundre kcal) og fettvev. Ved karbohydratfaste (eller ren faste) produseres glukagon som har motsatt effekt, slik at kroppen kan benytte seg av oppspart energi.

Så du ser, uansett hvor mye fett man spiser så kan man ikke legge på seg dersom karbohydrater (og dermed insulin) holdes lavt*. Det er fysisk umulig å flytte næringsemner inn i fettcellene uten insulin, og uten insulin får det fettnedbrytende hormonet glukagon sjansen til å skinne.

Bør forøvrig også nevne at på lavkarbo har kroppen nok (egenprodusert) sukker og insulin til å frakte amminosyrer inn i muskelcellene, så disse vil aldri oppleve "cellular hunger". Muskelcellene har heller ingen glukagonreseptorer, så nedbryting av muskler forekommer ikke på en korrekt utført lavkarbo-livsstil. Faktisk opplever mange en økning i muskelmasse! Dette fordi kroppens anabole og katabole hormoner alltid skal være i balanse, og når insulin (et sterkt anabolt hormon) forsvinner må kroppen balansere dette ved å øke produksjonen av testosteron, IGF-1 (Insulin-like Growth Factor) og HGH (Human Growth Hormone).

*Proteiner fører til en viss insulinproduksjon da insulin er nødvendig for å frakte amminosyrer inn i muskelcellene. Dette balanseres dog av glukagon-produksjon som gjør at leveren produserer og frigir noe sukker for å unngå lavt blodsukker.