|
Sv: Fedme er ikke noe man HAR, man ER feit!
Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.
Jeg tenker litt sånn, at dersom ikke fedme kan kalles sykdom, så kan ikke anorexi det heller. Eller alkoholisme. Eller i grunn alle lidelser som til en viss grad er 'selvforskyldt'.
Ja, jeg ser på fedme som konsekvensen heller enn sykdommen, men er enig i dette. Jeg fikk mitt fedmeproblem fordi jeg ikke klarer å begrense mengder når jeg spiser sukker/stivelse, og hele tiden må ha mer, mer, mer. At jeg ikke forsto det før jeg fikk "avruset" meg med ketogent kosthold, er vel også på sett og vis symptomatisk - jeg hadde i alle fall hele regla med misbruker-oppførsel, skammet meg i butikken, lot aldri noen se på at jeg spiste, etc etc. Jeg har også tidligere vært kjederøyker i 40-om-dagen-kategorien, men røyken droppa jeg på dagen da jeg bestemte meg for å prøve. Aldri noe problem, aldri noen nikotincravings. Ingenting i nærheten av det monstrøse behovet for mer sukker.
Så jeg kan godt si at min fedme er like selvforskyldt som skrumpleveren til en alkis. Men jeg har gjort det jeg tror at Kari J. egentlig vil frem til, selv om hun har noen rare tanker om hvordan det gjøres: jeg har tatt ansvar for min egen situasjon, og gått inn for å løse de problemene som kan løses. Jeg kan jo ikke "fikse" det at jeg har ME og treningsintoleranse, muskel/nervesykdom, etc, det kan ingen - og man kan heller ikke lukke øynene og ønske seg til mer veloppdragne hormoner.  Så alt er ikke akkurat så formulaisk simpelt som Kari J. får det til å høres ut... selv om jeg selv virkelig har vært den karikaturen av en overvektig som hun viser til, med en hånd i ostepop-posen og den andre på melkesjokoladen. Det er bare det at det var ikke trim som kunne få meg ut av sukkergalskapen, det var avrusning og LCHF.  |