Sv: Karbohydratenes makt over mennesket ...
Å himmel som jeg kjente meg igjen...
Jeg var i en bursdag i går. Noen kjente, og mange ukjente mennesker. Det ble servert pølser - og plutselig fikk jeg for meg at herregud, jeg kan jo ikke sitte her og spise pølse uten noe...hva vil folk si?! Jeg hadde ikke LYST på lompe eller brød, men orket ikke tanken på spørsmål akkurat der og da. Så jeg tok to pølser med hver sin lompe jeg, da.
Så - når det var gjort, ja da kan jeg vel like gjerne spise boller og brownies og det andre som serveres til kaffen og?! Jeg glemte helt at jeg hadde 86% kakao sjokolade i veska til kaffen - jeg gomla i meg boller. Ok, jeg smakte kun på bollene, og jeg orket kun en og en halv før magen var stappa. Men hvorfor?!!! Det var bare så utrolig teit - for et døgn etterpå ligger de fortsatt som en klump i magen og lager allskens f...skap
Og på vei hjem med bussen....måtte jeg gå av på en helt annen holdeplass en min egen, for å slippe å være i nærheten av butikk og kiosk som selger smågodt....for tross full mage - smågodt hadde jeg sååå lyst på. Har ikke hatt det tidligere, men i går... Og så slapp og trøtt har jeg ikke vært siden...ja..flere måneder siden?
Kom meg trygt hjem uten å kjøpe noe som helst, men magen er fortsatt full og har ikke spist noe siden den bursdagen i går.
Konklusjon: Kroppen min har et meget anstrengt forhold til høykarbo, og det har jeg lært meg the hard way at jeg bare må respektere
|