[Manina]

Jeg vil også anbefale boka Sukkerbomben av Jonsson og Nordstöm. Der står det at matavhengighet, og særlig sukker-/karbohydratavhengighet er helt reelt. I Sverige har de laget behandlingsopplegg som bygger på AA-opplegget. Tendensen til avhengighet kan også "overføres" fra en ting til en annen. Slik at en som er alkoholiker og tørrlegger seg, kan oppleve å bli avhengig av matvarer, for det er "lov". Etter en stund oppdager personen at dette har blitt et stort problem.
Så marjusen, dette er, akkurat som ved f.eks. røyk og alkohol helt reelt. Akkurat som ved røyk og alkohol, så er det ikke alle som blir avhengige. Noen substanser er generelt sett mer avhengighetsskapende, slik at alle som prøver det (visse typer stoffer, f.eks) har en høy risiko for å bli avhengig. Andre ting er det bare få mennesker som blir avhengige av.
Man kan også bli avhengig av opplevelser, slik som mange som driver ekstremsport eller er spilleavhengige.

Grunnen er både fysisk (kjemiske ubalanser) og emosjonelt. Ofte bedrives det f.eks. trøstespising eller -drikking. Nettopp behovet for denne typen trøst, er etter min mening et svært viktig tegn.
Her er det mange som tar med seg "kos"-begrepet i forbindelse med mat. Det som kjennetegner "kosematen" er at det er mat som har liten næringsverdi, utover at det inneholder mye sukker, evt. søtstoff. Kosematen skal koste lite og en skal helst bruke lite tid på å lage den, men her finnes unntak. Noen snur helt på det, og vil spinke og spare på den gode hverdagsmaten, mens når det er selskap/helg/reise/noe trist som har skjedd, så investeres det store krefter og ressurser (relativt sett) på å lage noe "ekstra".