Opprinnelig lagt inn av knh, her.

Det er så synd at janteloven står så sterkt i Norge. Hvorfor er det egentlig sånn? Når man får et komplement blir man ofte helt stum og prøver bare å bortforklare det. Hvorfor er det ofte så vanskelig å si for eksempel "Tusen takk, er ganske fornøyd selv".
Hvis man f.eks føler seg veldig bra en deg er det ikke mange som tørr å faktisk si det høyt. Heldigvis er vi ofte flinke til å komme med komplementer til andre (det finnes selvfølgelig unntak :P ), men synes vi burde kunne si positive ting om oss selv mye oftere uten å føle oss ovenpå (og nesten få litt dårlig samvittighet?), og uten at andre skal oppfatte oss som det.

Synes vi kan bruke denne tråden til å skryte hemningsløst av oss selv Uansett hvilken sammenheng det er (Jobb, kropp, trening... hva som helst man er stolt av og har lyst til å fortelle) og ikke nøl med å bruke sterke superlativer

Vi skal tro vi er noe!
Vi skal tro vi er minst like bra som noen andre!
Vi kan tro vi er klokere enn andre!
Vi skal tro vi vet mere enn andre!
Vi kan tro vi er mere enn andre!
Vi skal tro at vi duger til noe!
Vi kan godt le av andre!
Vi skal tro at noen bryr seg om oss!
Vi skal tro at vi kan lære andre noe!

Fin tråd, så får vi se om det blir litt skryting etterhvert