[Augustina]

Huff, jeg vet det ikke er særlig trøst nå, men det vil bare gå bedre og bedre, helt til man våkner en dag og innser at man ikke lengre savner han og at livet er minst like bra uten han, kanskje til og med bedre.

Et brudd er en sorgprosess som er viktig å bearbeide, det er lov å gråte, snakke "høl i hodet" på venner og familie, og være generelt lei seg. Sist brudd jeg gikk igjennom fant jeg det best å aktivisere meg, så bra at du går på jobb. Trening hjalp meg veldig også, men er ikke sikkert det er så lurt når man ikke klarer å spise, bør kanskje vente med det da.

Forresten så prøvde jeg å ignorere sorgen, men det var bare dumt, gav meg bare en ny knekk igjen et halvt år etter bruddet, så ja... involverer venner og familie. Dette kommer du deg igjennom. Og du kommer sterkere ut av det!

Varme klemmer sendes din vei.