[Rin]

Hvor "grensa" går - det tror jeg hver enkelt, evt hvert enkelt par, må kjenne på seg selv? Om det føles galt, er det galt - er man usikker er det enkleste å snakke om det, og om den ene parten gjør noe uakseptabelt er det jo faktisk opp til den andre å sette ned foten, evt fjerne seg fra situasjonen/mennesker som gjør tilværelsen vond og ekkel.

Om jeg høres "skråsikker" ut og tar lett på det, så kan det tilføyes at jeg var samboer en gang i tiden med noen som skapte enormt mye psykisk stress for meg, og jeg prøvde så lenge å hjelpe/fikse/støtte/tilgi/forstå, men den jeg bodde med ønsket ikke å endre sine atferdsmønster, og da jeg forsto det, dro jeg - og så meg aldri tilbake. Man setter selv sine egne grenser, ingen andre kan flytte på dem eller viske dem ut.