[Huldr]

Opprinnelig lagt inn av sigboh, her.

Det er nettopp det som er problemet og som jeg ikke forstår. Hadde det vært at jeg var veldig innelukket og aldri tok initiativ så hadde det vært greit. Men jeg er en veldig åpen person og har det veldig fint med klassekameratene mine - på skolen. For vi er en liten gjeng som er veldig åpne alle sammen. Prater og ler av og om alt sammen. Vi er veldig sammensveiset. Det er derfor jeg ikke skjønner hvorfor ingen inviterer meg med på noe! Har ofte tatt initiativ og spurt om vi skal finne på noe og pleier ikke få nei, men tilslutt føler jeg det som at jeg maser fordi det er jo aldri noen som spør meg "tilbake" om å finne på noe. De spør heller alle andre. Det er der problemet mitt ligger. Jeg kan trives godt i mitt eget selskap, men når jeg vet at for eksempel veninnen min har en liten jentefest hjemme hos seg og alle de andre skolevennene er der utenatt jeg er blitt spurt så føler jeg meg ensom og frustrert. skal ikke være lett

Skjønner at du synes det er merkelig! Er man venninner pleier man da å be hverandre på sammenkomster og sånt.

Hva med å rett og slett spørre henne? Tøff ting å gjøre, men da får du ihvertfall vite hva det er ... Det er ikke noe hyggelig å bli satt utenfor hele tiden nei Jeg opplevde det selv da jeg gikk på ungdomssskolen, men da var det rett og slett utfrysing og "bitching" som jeg ser det er blitt kalt nå ... Å ikke vite hvorfor ting er som de er må jo være veldig vanskelig. til deg!