[senorita]

Opprinnelig lagt inn av Echo, her.

Jeg kjenner en som har vært utsatt for det samme, (godt voksne mennesker) og der gikk det på det at hun irriterte de andre ved å skulle være i sentrum for oppmerksomheten hele tiden. Uansett hva de andre snakket om så hadde hun opplevd det samme eller noe lignende som hun skulle fortelle om, hun avbrøt gjerne og snakket høyt og lenge. Man skulle jo trodd at når man var i 60 årene så kunne man snakke med vedkommende om det, men nei da- hun ble bare ikke invitert lenger og skjønte lite.

Jeg tror faktisk jeg kan være sånn av og til :S Ikke fordi jeg vil være i sentrum, men når man prater med noen så blir man jo engasjert og man vil jo gjerne fortelle at man kanskje vet hva personen snakker om og har opplevd det samme.. blir jo kanskje til at man avbryter litt eller snakker i en "Pause"...det blir liksom ikke det samme å fortelle det etterpå, når man har kommet over på et annet tema.. Jeg mener at det må gå an å snakke "hver sin gang".. Ikke bare lytte :P Jeg er nok litt dårlig på å lytte.. :/