[mam]

Opprinnelig lagt inn av nellie, her.

Personlig så bryr jeg meg ikke noe særlig om hva skattepengene mine går til. Betale dem må jeg uansett.. Om de går til å betale trygda til en eller annen eller til operahus er liksom ett fett. Så om jeg kunne vært med på å betale litt for de som ikke kan, så hadde det vært helt greit for meg.

Men f.eks å trene på helsestudio eller å få gå i svømmehallen er vel ingen menneskerettighet? Har man ikke råd til det så går det vel ann å spenne på seg et par med sko og gå en tur isteden? Hvis ikke man har helseplager som gjør at man ikke kan det da.. Men da får man vel gjerne litt spesielle tilbud uansett?

Ingen menneskerettighet, nei. Jeg ble litt oppgitt, fordi det er 2 slankeopererte på jobben som har fått tilbud om trening til redusert pris. Jeg misunner de ikke det! Jeg er redd for en slik operasjon, jeg synes det høres drastisk ut. Jeg tar forbehold om at jeg har forstått de rett.

Jeg skulle ønske en fikk støtte til trening før en har blitt så overvektig at slankeoperasjon blir innvilget.

Forrige uke syklet jeg 100 minutter (2 dager, 50 min hver) og gikk 135 minutter (1 liten tur på 45 min og en lang på 90 min). Denne uka er sykkelen parkert for vinteren, men jeg var oppe på 235 minutter med gåing før jeg ble syk på torsdag. Så jeg sitter ikke bare og sukker over økonomien.