[Opheliia]

Dette er vel egentlig bare litt tanker som luftes Bare sånn at dere vet det!

Jeg er kanskje litt naiv og "dum" når det kommer til dette området, jeg både tror og håper at jeg og min samboer kommer til å være sammen "for alltid", men det er det mange som reagerer på. De spør meg hvordan kan jeg tro noe slikt, det er da ingen som er sammen for alltid i dag. Jeg har også fått spørsmål/kommentarer ala "hva om du angrer"..da tenker de på et eventuelt ekteskap, hvis vi gifter oss før jeg er blitt 25 år. Angrer på hva da lurer jeg på..hva er det å angre på, sånn egentlig? At du "kun" er sammen med en person på alle områder? Fordi du har valgt å gifte deg ung?

Noen ganger lar jeg disse spørsmålene og kommentarene snike seg litt inn hos meg, men det er sjeldent, men som sagt, noen ganger. Jeg vet at kommunikasjon er alfa og omega i et forhold, uansett. Det har jeg erfart allerede på både godt og vondt. Jeg både tror og håper at vi kommer til å holde sammen, men for at det skal være mulig er det jo mange faktorer vi må arbeide med, både det å kommunisere, å ta seg tid til hverandre ++

Hva er deres "råd" når det kommer til forhold? For å bevare den kjærligheten man hadde når man først møttes. Min største frykt er at det hele går over i vennskap - jeg ser på henne som min beste venn, men det er ikke det samme som at vi er bare venner. Jeg håper jo ikke at det skjer, men for at det ikke skal skje må man jo "arbeide sammen"

Hva tror dere? Er det mulig å være sammen "for alltid"? Hvordan gjør man det da?