Sv: Når er man egentlig fornøyd.....?
Opprinnelig lagt inn av vimsen85, her.
Jeg har hørt at forskning har vist at de som har BMI rundt 27 er de som lever lengst og er friskest. Så kanskje man ikke trenger å stresse med å komme ned til under 25? Jeg vet ikke helt hvor jeg har hørt det da. Så jeg har desverre ikke noe kilder å vise til. Jeg tror at helse absolutt ikke kommermed BMI-tall. Muskler, fett, beinmasse og mange andre ting har mye å si for det tallet. Og på lavkarbokonferansen var det noen som sa at helsefordelen ved lavkarbo kom også uten vektnedgang. Tenk for en helsefordel vi får av både lavkarbo og vektnedgang.
Enig med deg, og det er det mange andre her inne som er. Desverre er det slik at samfunnet forøvrig er svært opptatt av BMI. Ta f.eks. forsikringsselskaper: Skal du ha en livsforsikring så må du betale en høyere premie dersom du har BMI utenfor normalområdet. Har du en riktig høy BMI kan du bli nektet livsforsikring. Da jeg og min mann søkte på livsforsikring hadde jeg en BMI på ca 29 (Dog var jeg frisk og sunn, spiste lavkarbo og trente 4-5 ganger i uka på den tiden) og jeg betaler altså litt mer i premie enn om jeg hadde hatt BMI under 25 Da jeg for 4 år siden var hos legen for å få hjelp til vektnedgang satte hun opp 68 kilo som vekta jeg skulle jobbe meg ned i, basert på BMI'en og uten å ta hensyn til muskler. Da jeg derimot var på Fedon-klinikken og fikk veid meg på en skikkelig vekt fikk jeg beskjed om at dersom jeg opprettholdt musklemassen min ville det helsemessig være nok å gå ned til tett oppunder 80 kilo.
Det er forøvrig rett som du sier at BMI fra 25-27 regnes som lett overvekt, men ikke helseskadelig 
|