[ada-emilie]

Opprinnelig lagt inn av Camomilla, her.

"Inni enhver feit person sitter det en slank og gråter" Når jeg skriver at jeg synes det er tungt å være bevisst på hva jeg spiser, er nok dette fordi jeg har vært bevisst på kosten min i årevis, bare for å oppdage at jeg på sikt bare blir tjukkere. Jeg forbinder ikke dette med NOE positivt i det hele tatt! Som så mange andre har jeg flere ganger strammet inn for å gå ned til/holde meg på akseptabel vekt. Til å begynne med holdt det å kutte ut brus og snop. Etterhvert var det ikke nok og jeg mosjonerte mer. Så måtte jeg begynne å tenke på magrere mat ... osv. osv. På tross av alle grep har jeg lagt på meg jevnt og trutt de siste 10-15 årene.

Dette kostholdet er for meg en vei ut av den situasjonen jeg er i idag - overvektig på grensen til sykelig overvektig. Og forhåpentligvis et kosthold jeg kan leve med resten av livet, uten hele tiden å måtte gå rundt og ha dårlig samvittighet hver gang jeg er mett ,og bare ha det godt med meg selv når jeg er sulten. Ja, jeg synes det er tungt å være bevisst hele tiden. Da blir jeg også hele tiden minnet på at jeg synes jeg er for tung. Det er mye lettere å skyve det vekk, og ikke gjøre noe med det.

Huffda, er det vanskelig å unne seg å bli mett og tilfreds?. Det forklarer jo grunnen til behovet for å spise ofte. Kan du unne deg å bli passe mett på sunn mat da?Om du bruker litt tid og krefter på å tenke etter hvordan en matplan du kan akseptere ser ut, vil du om du følger spiseplanen, slippe å tenke mer på det.