[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av 157cm, her.

Tjaa. Til syvende og sist vil jeg nok ikke si meg fornøyd før jeg har en BMI innenfor normalområdet, men da mener jeg 24,9 - ikke mye lavere. Grunnen til det er vel mest at da føler jeg kanskje at jeg har "på papiret" at jeg ikke er overvektig lenger, selv om jeg husker at jeg var fornøyd selv da jeg en gang i tiden lå rundt BMI 26. Vet at disse tallene også er ganske meningsløse, egentlig, men jeg vil så gjerne at vekten min skal være "uangripelig", og liksom være helt sikker på at jeg ikke har overvekt som kan skape tilleggssykdom for meg.

Dette er skummelt gjenkjennelig for meg, og henger nok sammen med at jeg har vært overvektig hele livet, og det har vært en klamp om foten min, mildt sagt, skapt både av meg selv og andre.
Jeg er sånn passe fornøyd med meg selv nå, med en bmi på litt over 26, men jeg når både rett under 25 og sekstitallet sånn ca samtidig (om jeg ikke husker feil), og selv om det er litt tåpelig, så er det en normal bmi og være på sekstitallet som er noen av de "kosmetiske" målene mine og jeg skjønner skikkelgi godt hva du mener med det at da er vekta uangripelig. Over det ruver det at jeg for alt i verden ikke vil utvikle noen av de sykdommene jeg vet jeg sto i fare for å få.